Er det en ting vi kan si om det norske kvinnelandslaget i fotball, er det at de har utmerket seg på banen langt mer enn herrelandslaget. Til tross for at kvinnelandslaget vårt ikke begynte å etablere seg før på slutten av 1970-tallet (noe som sent etter skandinavisk målestokk, dog ikke etter europeisk) har de vært med i ti EM, seks VM og tre OL. Våre fotballjenter har vunnet samtlige av disse turneringene; EM har de dessuten vunnet to ganger (1987 og 1993).
Den korte levetiden tatt i betraktning er det norske kvinnelandslaget et av verdens mest suksessfulle kvinnelandslag. Laget holder ikke til på noen fast stadion, og trenerne har en tendens til å bli sittende lenge. Alle trenerne landslaget har hatt har dermed fått delta i både VM, EM og OL. I skrivende stund er Martin Sjögren trener. Til tross for at vi som norske fans mange ganger har kunnet juble over det kvinnelandslaget har fått til gjennom årene, var ikke lage lett å få på fote.
Hard start for fotballjentene
I begynnelsen var Norges Fotballforbund skeptisk til oppstart av kvinnelandslag. Denne typen skepsis har kvinnefotball møtt i en del andre land også, og det er synd vi ikke var noe bedre her hjemme. Det var blant andre avisen Dagbladet som var med på å få NFF til å skifte standpunkt, slik at vi til slutt endte opp med et landslag for kvinner.
I begynnelsen gikk det tregt for de norske jentene. Først kamp, mot Sverige i 1978, endte med 1–2 tap. Kari Nielsen scoret landslagets aller første mål. Det ble også tap mot både Danmark og Finland, før laget gradvis ble bedre. Den første seieren kom mot Nord-Irland, i en kamp som endte 4–1. Dette var i Italia, under en uoffisiell EM-kamp. Optimismen rådet, og like etter vant jentene også mot England, Sveits og Frankrike.